Om Kokaga og Tunya-folket

Informasjonen her er 2-3 år gammel. Vi vil lage en oppdatering i løpet av 2024.

Kantonen Kokaga ligger i den sørlige delen av Tsjad like nord for byen Sarh. Sarh er hovedbyen i Barh-Kôh fylke og i Moyen-Chari region. I nord-vest grenser Kokaga med nasjonalparken Manda. Elven Chari deler Kokaga i to. Området er dekket av savanne og nedbørmengden per år varierer mellom 800 og 1200 ml regn.

Folkegruppen Toun (eller Tounia) bor i området merket med rødt på kartet over og i noen landsbyer litt nærmere Sarh. Toun-folket har sitt eget språk «Toun» i tillegg til at de snakker «Sara» som er et fellesspråk for folkegruppene i sør-Tsjad. Det offisielle språket for skole og politisk administrasjon er fransk. Toun-folket og deres kultur står i fare for å bli utryddet. De bor i all hovedsak i tradisjonelle runde strå-hus i landsbyer helt uten strøm.

De fleste er fattige. Første solcellepanel ble installert i en av landsbyene i januar 2021 samtidig med at første vanntank for rent vann ble montert. Til nå har de syklet helt til Helibongo for å få ladet telefoner på et solcellepanel der. Parafinlamper er eneste mulighet for lys etter mørkets frembrudd som er ca. kl. 18.00. Parafin er kostbart og røyk fra bål og parafinolje fører til at mange får problemer med synet.

Hverdagsliv

I tørketiden fisker de fra disse enkle båtene. Ousmane har selv padlet en slik båt lange veier for å hente hjem så mye ved som båten kunne tåle. To barn, alene og med 2 cm klaring til ripa! I regntiden når motorsykkel ikke duger, er båtene ambulanse for syke som må 20 km motstrøms for å komme seg til lege. Noen ganger kan pasienten være en 14 år gammel jente som skal føde med en kropp som ikke er klar for det. Dødeligheten er høy.

Alle koker mat på åpne bål inne i husene. Det fører til problemer med øyne og lunger. Nesten ingen har tilgang til rent vann. Ingen har bil, men mange har sykkel. Ingen har lønnet arbeid verken i eller utenfor området. Det er ingen form for helsetjeneste der. Gjennomsnittlig levealder er ca. 50 år. Vanlige dødsårsaker er komplikasjoner ved fødsel, malaria, diare, sult og tuberkulose.

Fakta om tunyaer

Tunyafolket teller totalt ca 9000 mennesker ifølge folketelling fra 2009. De bor nordvest for byen Sarh i landsbyer langs elven Chari og har sitt eget språk som heter tun. I disse landsbyene bor det også andre folkegrupper. Noen av disse har flyttet inn fra nabolandsbyer, mens andre er fiskere som flyttet til bygda for å drive med fiskeaktiviteter.

Cirka 5000 tunyaer bor på sørsiden av elven Chari mellom Helibongo og Sarh, de har allerede et eget skoletilbud, og en av landsbyene ligger så tett på Sarh at den kan regnes som en bydel. Men disse har blitt rammet av utvidelse og urbanisering av Sarh. Mange har blitt fratatt deres jord og dyrkeområder. Det foregår enda en ny urbanisering og utvidelse av byen Sarh innenfor kantonen Kokaga. Noe som legger stort press på tun-folk i området før Helibongo og kan føre til at noen av tunya-folket flytter til landsbyene nord for Helibongo. Dette kan føre til økt behov for skoletilbud.

Cirka 3800 tunyaer bor på nordsiden av elven Chari i landsbyer mellom Helibongo og Bahr Salamat. Det er dette området som danner skolekrinsen for den nye skolen og videre beskrivelse gjelder dette området.

Følgende punkter beskriver nåsituasjonen for dette området:

Antall personer: 3699
Antall barn i skolealder (5-16 år): 922
Antall landsbyer: 17
Antall husholdninger: cirka 550
Andel husholdninger med innlagt vann: 0%
Andel husholdninger med innlagt strøm: 0%
Andel husholdninger med solcellebasert belysning: 0%
Andel husholdninger med tilgang på rent drikkevann: 6,7%? (0% fram til januar 2021)
Antall biler i området:0%
Antall motorsykler i området:13
Antall sykler i området: cirka 200
Andel av voksne (over 16 år) som kan lese, skrive og forstå fransk: ukjent men veldig få.
Andel av 16-åringer som kan kommunisere på sara: Alle
Andel av 16-åringer som kan lese, skrive og forstå fransk: ingen tall på dette, men regner med at det ligger langt under nasjonalt gjennomsnitt som er på 32,5%
Andel av 16-åringer som kan lese, skrive og forstå engelsk: 0
Andel av ungdommer som flytter ut av området permanent: ukjent, men det er stort sett veldig lite mobilitet blant befolkning
Andel av husholdninger som lager mat på åpne bål innendørs: 100%
Andel av mat som kommer fra eget jordbruk/fiske/husdyrhold?: 60%
Antall personer som bor i området, men har fast jobb utenfor området: 0
Gjennomsnittlig levealder: 52,4 ifølge folketelling fra 2009.
Vanligste alder for å bli gift: 15-16 år for jenter, rundt 18 år for gutter
Andel av befolkning som har rus-problemer: det finns ikke noe statistikk på dette. Men det er en del forbruk av hjemmebrent sprit som lages og selges av kvinner i området.
Dødelighet mor/barn ved fødsel: det finnes ikke tilgjengelig data om dette men regner med at andelen er høyere enn på nasjonalt nivå hvor dødelighet ved fødsel er om lag 860 av 100 000 hos mødre og 72‰ for barn.
Andel svaksynte over 40 år og andel over 40 år med lungesykdom: Dette er kurante helse utfordringer i landsbyene, men det er tvil om det føres statistikk på.
Vanligste dødsårsaker er komplikasjoner ved fødsel, sult, malaria, selvmord, diare og tuberkulose. Omfanget er ikke kjent.
Tilgang til tannlege/lege ved behov: Det finns ingen tannhelsesystem i nærområdet og de ganske få som oppsøke tannleger må reise til sykehuset i byen Sarh for å få behandling. De fleste velger derfor å bruke tradisjonelle medisiner og metoder når de har tannproblemer. Det nærmeste helsesenteret ligger i Helibongo, og ellers fraktes de syke med sykler, motorsykler eller kanoer til sykehusene i Sarh, noe som gjør at ganske mange dør underveis.

Gutter uten skoletilgang som jobber som hjelpfiskere.jpg