ET FOLKS HISTORIE
I prosjektområdet har eldgammel kultur som fortellinger, historier, tradisjoner og tounia-kunnskap alltid blitt overført muntlig og rundt bålet på kveldstid eller gjennom muntlig fortellinger.
Det er nødvendig og viktig å fortsette å ta vare på og opprettholde denne praksisen med fortellingene rundt bålet, men det er også nødvendig å skrive ned disse historiene på papir for å forevige dem og gjøre dem tilgjengelige for fremtiden. Dette vil også oppmuntre elevene til lesing samt å skrive ned historiene som ble fortalt til dem av foreldrene og besteforeldrene.
Our Children Learning (OCL) lønner nå en tidligere lærer som reiser mellom de ulike landsbyene for å snakke med de eldre kvinner og menn som har mye av kunnskapen om den lokale historien. Historiene han samler vil samles i en bok som forteller Kokagas historie.
Video: 90-åringer forteller historier om sitt liv, og historiene som deres forfedre fortalte.
En viktig del av Norges identitet er knytt til vår historie og språk. Slik som Peter Andreas Munch samlet og skrev ned Norges eldre historie og Ivar Aasen samlet inn og systematiserte dialekter og skapte det han kalla landsmålet, så har OCL en ambisjon om hjelpe folk i Kokaga å samle og skrive ned historien, og etterhvert utvikle et skriftspråk basert på folkets talemåter.
Kinder Kakoye er en pensjonert lærer på 71 år som kommer fra landsbyen Ndoumabè. Han kjenner godt kulturen og folkene i området og han vil dette året reise rundt til de ulike landsbyene og intervjue de mange historiefortellerene.
Mannen til høyre, Hourkon, er den mektigste mannen i Maïrom. Han er født blind. Han var den som ga oss skoletomten på 40 mål. Han er og en av de mange eldre som er bærere av den muntlige historien til folket i Kokaga.
Djamous er rektor Ramadan sin assistent. En av oppgavene hans er å skrive ned lokalhistorien på fransk fra lydopptakene Kinder har samlet.
Tradisjonell byggekunst blir holdt i hevd. En jente og gutt lærer på skolen hvordan en fletter vegger og tak som blir til hus for familier.
Kvinner og menn har tradisjonelt hatt ulike oppgaver hjemme og ute. Når historien samles så er det viktig å få med både kvinner, menn og barn sine historier.
En kano som dette er en verdifull eiendom. Det starter med at din farfar finner et rett og fint tre som kan bli en båt og så kjøper ha det treet. Så passer din far på treet til du overtar. Når tiden er moden kaller du sammen landsbyen til dugnad og treet felles og hules ut til en praktisk, stor og vakker båt.
Enten det er rundt bålet på kvelden eller på fargerike tepper på dagen så blir historiene om tounia sin historie formidlet til nye generasjoner. Folket kjenner sine forfedres navn og historier mange generasjoner tilbake. Dette er en flott tradisjon som OCL støtter opp om, på samme tid så vil de nedskrivne historiene til de ulike landsbyene forhåpentligvis skape leselyst og styrke samholdet i Kokaga.