Om Tsjad
Folk og samfunn
Tsjad har cirka 17 millioner innbyggere (2020) fordelt på flere titalls etniske grupperinger. De aller fleste bor i den sørlige delen av landet. Sarh utgjør den største gruppen og representerer cirka ¼ av den totale befolkningen. Andre viktige grupper i sør er Boua, Laka og Ngambay, men alle disse utgjør mindre enn ti prosent av totalbefolkningen. President Déby (1990-2021) var Zaghawa, en gruppe som kun utgjør cirka to prosent av befolkningen. De største folkegruppene i nord er Gorane, Teda (Tubu) og Daza.
De fleste innbyggerne nord i landet er muslimer, mens de fleste i sør er kristne. Mange muslimer jobber som dromedargjetere, mens mange kristne er småbønder. Mennesker som lever av handel finnes blant begge disse religiøse gruppene.
Geografi og miljø
Helt nord i landet, på grensen til Libya, er ørkenen preget av flotte fjellformasjoner. Det høyeste fjellet i Tsjad, Emi Koussi, (3415 moh.)Emi KoussiAv NASA's Marshall Space Flight Center.Lisens:
Tsjad dekker et landområde på 1,28 millioner kvadratkilometer. Det er litt mer enn tre ganger større enn Norge og er det femte største landet i Afrika. Landet har ingen grenser til hav (på engelsk kalles dette landlocked), men har cirka 6000 kilometer grenser til nabolandene Libya, Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Niger og Nigeria.
I Nord-Tsjad er det meste av territoriet ørken (Sahara). Helt nord i landet, på grensen til Libya, er ørkenen preget av flotte fjellformasjoner. Det høyeste fjellet i Tsjad, Emi Koussi (3415 meter over havet), ligger i dette området. Det er funnet både gull og uran nord i Tsjad. I 2018 startet kommersiell utnytting av gull i Tibesti-provinsen, noe som førte til store konflikter med lokalbefolkningen. Sør i landet er det savanne som dominerer.
Bare en liten del av Tsjad (cirka fem prosent av territoriet) har nok nedbør og godt nok jordsmonn til jordbruk. De fleste bønder dyrker mindre mengder hirse, ulike typer bønner og grønnsaker. Tsjadsjøen vest i landet tørker gradvis inn og skaper problemer for både jordbruk og fiske, i tillegg til at Boko Haram skaper utrygghet ved sine plutselige og voldelige angrep på landsbyer og folk.
Historie
Det etniske og kulturelle skillet mellom den nordlige og den sørlige delen av Tsjad har vært en medvirkende årsak til borgerkrigen i landet, som har pågått i bølger siden 1966. Da ble opposisjonsgrupperingen FROLINAT dannet, med støtte fra de muslimske områdene i nord.
Territoriet som i dag er Tsjad, besto, før Frankrike koloniserte området på slutten av 1800-tallet, av en rekke stater og samfunn. Noen av Afrikas største riker, som Kanem og Wadai (Ouaddaï), var grunnlagt i dagens Tsjad. Rikene hadde en strukturert administrasjon og levde av handel med blant annet slaver, salt og gull.
Frankrike styrte Tsjad til 1960, da landet fikk sin selvstendighet. De 30 første årene etter selvstendigheten er preget av mange interne konflikter, borgerkriger og flere statskupp.
Siden 1996 har Tsjad formelt sett vært et flerpartidemokrati. Landet ble likevel styrt av samme president, Idriss Déby, fra han tok makten i et statskupp i desember 1990 til han ble drept i april 2021. I realiteten er Tsjad et diktatur hvor presidenten og hans familie har all makt. En indikasjon på dette er at da Idriss Déby døde i april 2021 tok hans sønn General Mahamat «Kaka» Idriss Déby over som fungerende president.
Økonomi og næringsliv
Landbruk er den dominerende næringsgren i Tsjad, og sysselsetter ca. tre firedeler yrkesbefolkningen, langt de fleste på et selvbergingsnivå.
Marked i hovedstaden N'Djamena, med rikt dekorert og fargerik keramikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Før Tsjad begynte å utvinne og eksportere olje i 2003, var økonomien blant de svakeste i Afrika. Landet eksporterte kveg, peanøtter og bomull, men var avhengig av å importere energi og de fleste teknologiske produkter. Etter 2003 har landets bruttonasjonalinntekt (BNI) økt kraftig. Kina har rykket opp som Tsjads viktigste handelspartner, en plass Frankrike hadde tidligere. Kina har blant annet bygget den nye parlamentsbygningen og holder på å bygge en ny nasjonal fotballstadion. Nabolandet Kamerun og USA er også viktige handelspartnere.
Olje er Tsjads desidert viktigste eksportartikkel. Oljen pumpes opp sørvest i landet og fraktes til kysten for eksport via en mer enn 1000 kilometer lang oljeledning gjennom Kamerun. Etter at oljeprisen falt dramatisk i 2014, har Tsjad fått store økonomiske problemer. Lønninger til statsansatte har falt, samtidig som arbeidsløsheten har økt kraftig. Da prisen på olje steg igjen fra 2018, brukte staten mye penger på å øke hærens styrke og tilby politiske motstandere pengegaver for å skifte side.
Tsjad har svært få turister, spesielt fordi landet har vært, og er, relativt utrygt på grunn av politiske konflikter, men også fordi landet har få attraksjoner, og flyforbindelsene til Europa er dyre.
Informasjon hentet fra https://snl.no/Tsjad