Our Children Learning er en nystiftet organisajon. Formålet er å bygge og drive en skole i Tsjad, i kantonen Kokaga. Skolen er et initiativ fra Ousmane Kabo som har fått med seg sin datter Fatimé i styret, og sin bror Mustafa som byggeleder. 

I videoen nedenfor hører du lyden av glade mennesker og nyåpnet skole. Den offisielle åpningen var 15. oktober. Dette skapte stort engasjement blant lokalbefolkningen, og folkefest måtte til. Hele 2000 mennesker var samlet for begivenheten. Ousmane var selvfølgelig tilstede på festen. Mat og drikke ble servert, og det skulle også feires at elektrisk belysning for første gang fantes i området. 17. oktober var første skoledag, over 500 elever møtte opp. På mange måter er store deler av Ousmanes drøm realisert. 

 

Ousmane kommer opprinnelig fra Tsjad. Hans far vokste opp i Maïrom, en liten landsby i Tsjad. Han var den første i Maïrom som fikk seg en utdannelse, og dermed også lønnet arbeid. Han så verdien av kunnskap og sørget for at Ousmane og hans søsken fikk utdannelse. Ousmane studerte i Den Sentral­afrikanske Republikk, og på grunn av den politiske situasjonen måtte han flykte. De siste 20 årene har han og konen Ursula bodd i Arna med sine barn. Hans mål har vært å gi Tunyafolket den utdannelse som han ser er så viktig.

Ousmane har vært en nøkkelperson gjennom hele prosjektet. Han har både veiledet og motivert. Uten et så sterkt engasjement for skole og utdanning, ville ikke prosjektet ha kommet i havn. Det er flere ting som enda må på plass. Vi setter stor pris på bidrag!

ÅPNINGSFEST OG SKOLESTART!

ousmane 17.mai.jpeg

Tidligere i år da Ousmane feiret 17. mai og planla videre arbeid med skolen i Tsjad

"Skole først"

IMG_4423.HEIC

Bilde fra 2005, familien har akkurat blitt utvidet

IMG_3381_edited_edited.jpg

Pappa (Ousmane), meg og mamma (Ursula) hjemme i Arna

For snart to tiår siden kom familien Kabo til Norge. Da vi landet på Flesland, visste verken mamma eller pappa hva vi hadde i vente. Nå, snart 20 år senere er vi godt etablerte i Bergen på Sætrefjellet. Noen ganger kjenner jeg på forventingene fjern familie har til hva det blir av oss, og hva vi gjør med mulighetene vi har blitt gitt. Yngstemann har akkurat begynt på ungdomskolen, tredjemann satser for fullt på idrett og kombinerer det med vgs. Jeg er nummer to i søskenflokken, og jeg har akkurat begynt å studere. Eldstemann er ferdig med bacheloren. Vi har klart oss godt, og det er ikke en selvfølge. Fra dag en sa pappa «skole først». Og slik var det, alltid skole først. 

 

Pappa lærte "skole først" av sin far. I Maïrom har det ikke vært noe skoletilbud, min bestefar var den første fra bygda som fikk utdanning. Bestefar Pierres engasjement for skole må ha gått i arv. Pappa er grunnlegger av Our Children Learning: En organisasjon som har som mål å bygge, og å drive en skole for mer enn 900 barn i et område der det ikke finnes et reelt skoletilbud. Dette har pappa fått både meg og resten av styret engasjert i. Vi tror at man må kunne lese og forstå landets offisielle språk for å kunne ha mulighet til å ta del i samfunnet rundt seg. Skolen har blitt bygget på rekordtid med midler fra dere, og vi har nylig åpnet. Vi trenger likevel fortsatt bidrag!

Kan du hjelpe oss med det?

 

Styremedlem, Fatimé